Kjære publikum

av Mari Nymoen Festivalsjef

Da jeg takket fjorårets festival av, var det med følgende ord:

Vi ses neste år, og forhåpentlig kan vi da sitte helt tett sammen, til og med klemme dem vi er glad i - eller kanskje blir glad i, i løpet av kvelden.

Det trodde jeg på, men det skulle vise seg at jeg i optimismens navn tok feil.

Nok en gang har pandemien preget forberedelsene til festivalen, men desto gladere, kanskje, er jeg for å møte dere alle sammen igjen, restriksjoner eller ikke.
Det skal nok gå, det også.

Det siste året har jeg ofte tenkt: Hva er egentlig en litteraturfestival, og hvorfor strømmer vi til dem rundt omkring i hele landet?

I de tidligste tider ble litteraturen ofte formidlet i muntlige fellesskap, kanskje rundt et bål; slik har i alle fall jeg ofte visualisert det for meg selv.
Slik overlevde den; fra munn til munn, og til slutt ned i skriften. Kanskje er festivalen et slikt bål, et sted vi samles rundt for å lytte, dele, tenke sammen.

I vår tid er det å lese som livet selv: Noe vi dypest sett er alene om.
Men å lese er også en dypt menneskelig handling fordi det gir oss tilgang til andres verdener, andres erfaringer og livsfølelser, og setter oss slik i et fellesskap med hverandre. Noe av dette pipler til overflaten når vi møtes og deler disse lesererfaringene på den måten vi gjør under en festival, enten det er på eller utenfor scenen.

Jeg er derfor glad dere kommer og setter dere rundt bålet med oss under Ibsen- og Hamsundagene i 2021.

Også i år er programmet som livet selv: en god blanding av alvor og letthet, med flere nikk til både Ibsen og Hamsun.

Jeg gleder meg til å se deg!