Det estetiske, det etiske og det religiøse
Søren Kierkegaard karakteriserte tre ”stadier” for mennesket som ”det estetiske, det etiske og det religiøse”. Estetikeren lever i nået og finner livets mening i nytelsen. Etikeren ser sitt mål i et liv fylt av ansvar og pliktoppfyllelse.For den religiøse er det forholdet til Gud og evigheten som er det sentrale.
Søren Kierkegaard var også opphavsmann til den filosofiske retningen Eksistensialisme hvor du selv står ansvarlig for egne valg. Men hvor nettopp valgfriheten også utløser angst – kanskje en angst for ”å være seg selv”. Enten det er i litteraturen, i hverdagen eller på Facebook.
Peer Gynt er kanskje et godt eksempel på en estetiker som lærer av trollene å være seg selv – nok. Men som også etter hvert lærer at veien til mening ligger hos den andre, i Solveigs kjærlighet. Slik det jo også er hos etikeren Terje Vigen, som gjennom slit og strev med ansvar for sine nærmeste, ser at det nærmeste også gjelder for de fjerneste – og fatter det forløsende i forsoningens hellighet.
Og, det religiøse? Tro. Kierkegaard beskriver det som å kaste seg ut på 70.000 favners dyp. Kanskje det å forstå at du aldri kan forstå fullt ut, men må gi deg hen. Sånn sett i slekt med estetikeren. Bare at blikket bryter speilets overflate. Vi lever uansett i spennet mellom kropp og ånd, mellom det fysiske og metafysiske – med føttene på jorda og med blikket høyt hevet.
I år har vi ikke dette – eller noe annet – som ett tema for festivalen. Men det er tanker vi gjør oss, og programmet reflekterer det kanskje på en, eller forhåpentligvis flere, måter.